UTDRAG FRA FORBANNELSEN

17.04.2019

Jeg var bare et barn. Jeg var uskyldig, og jeg trodde ''Frank'' var glad i meg. Jeg trodde han beskyttet meg. ''Frank'' var min superhelt og mitt største forbilde. Da jeg ble eldre ble ting verre. Det holdt ikke lenger at jeg sugde han, og at han rev meg i håret og holdt hodet mitt fast. ''Frank'' begynte å ta mer på meg, og det gjorde fysisk vondt. Jeg fikk gjentatte ganger beskjed om å være stille. Jeg ville ikke gjøre han sint. Jeg turte ikke. ''Frank'' hadde en voldsom aggresjon. Jeg kunne se det svarte i øynene hans. Under overgrepene var det som en bryter som ble skrudd av og på. Når den var på eksisterte jeg ikke, og ''Frank'' så meg ikke. Alt jeg kunne se var sinne og hat. Jeg ville ikke gjøre motstand fordi da fikk jeg mer vondt. Jeg ønsket bare at det hele skulle bli ferdig. At ''Frank'' kunne skru av bryteren igjen, at vi kunne legge oss til å sove, og at han skulle si at han var glad i meg igjen. Jeg ville bare at ''Frank'' skulle bli seg selv igjen.