TA TILBAKE KROPPEN DIN

18.05.2019
Tegnet av Emilie Becker
Tegnet av Emilie Becker

Skyld og skam er to kjente begreper når det kommer til det å ha blitt utsatt for incest og seksuelle overgrep. Men en ting jeg synes det snakkes lite om, og et tema som åpenbart er tabubelagt er fremmedgjøringen fra seg selv. Følelsen av at du ikke lenger eier din egen kropp. At du ikke lenger er god nok, at noen har ødelagt deg, tatt fra deg noe som er ditt, at ingen vil ha deg, gjort deg til en «hore», og «bare en sånn jente». Jenter har i utgangspunktet et stort press når det kommer til utseendet og egen kropp. Men dette bidro til at jeg ble selvdestruktiv, giftig, og hatet hver kroppsdel jeg har. Jeg kritiserte alt. Og jeg klarte bare ikke å elske det. Alt jeg så var overgriperen og hans handlinger. Kroppen min var det eneste store synlige såret. Jeg var sikker på at jeg så ut som jeg gjorde fordi han hadde gjort meg sånn, hvis det gir mening? Jeg følte han lå som en hinne utenpå kroppen min. Og jeg så jo absolutt ikke ut som de andre jentene jeg så rundt meg. Jeg sammenlignet meg med alt jeg kunne. Jo mer jeg sammenlignet jo mindre god nok ble jeg for meg selv. Med denne tankegangen blir sex og intimitet en form for selvskading. Uansett om jeg ikke hadde lyst til å ha sex, eller være intim så gjorde jeg det. Fordi «Frank» hadde jo uansett bare tatt det. Tatt kroppen min, brukt meg som han ville og etterlatt meg i grus. Dette lot jeg også andre gjøre. Jeg kan ikke beskrive angsten og den jævlig følelsen jeg fikk når jeg hadde hatt sex. Jeg klarte ikke engang å ha sex med alle klærne mine av. Jeg måtte bevare en viss kontroll. Jeg fortsatte det vonde gamle mønsteret jeg var vant til. Jeg visste tross alt ikke om noe annet. Jeg forstod ikke at jeg gjorde dette for å fortsette å skade meg selv, og gjøre meg selv mer vondt. Forholdet mitt til det motsatte kjønn og sex var ødelagt. Jeg trodde alt måtte være sånn han påførte meg skade. Derfor ble det gjerne brutalt og voldelig. Jeg klarte ikke å bli behandlet med respekt, pent og varsomt. Jeg var også livredd for å få orgasme. «Frank» ødela nemlig dette for meg ved å presisere en gang han virkelig gjorde meg vondt at det var sånn det var å få en orgasme. Da var jeg kanskje ni år gammel. Første gangen jeg tillot meg selv å få en orgasme var jeg tjueen år gammel. Og jeg skammet meg så enormt. Det er så viktig å ha et godt forhold til sin egen kropp. Kroppen din er din! Den er deg. Og den fortjener å bli tatt godt vare på. Ikke minst tatt på alvor. Det er ikke umulig å få til dette igjen - men du må ta den tilbake. Akseptere den. Vi er alle ulike og unike. Og det er en jobb som krever en hel masse. Det krever håp og vilje. For meg var dette ekstremt vanskelig, og jeg sliter enda i mange situasjoner. Men det viktigste er at jeg prøver å legge skyld og skam til side og ta meg selv på alvor. Hva vil Jannicke? Jeg prøver også hver dag å elske kroppen min. Elske den selv om jeg har blitt utsatt for incest voldtekt. Ta tilbake puppene mine og underlivet mitt. Og jeg klarer det sakte men sikkert bedre og bedre fordi jeg har blitt bevisst, og tar meg selv på alvor.

Incest og seksuelle overgrep er noe som rammer hver celle i kroppen. Kanskje til og med uten at du vet det, registrerer det eller forstår hvordan. Men som mennesker undergraver vi. Vi ønsker ikke å kjenne på vanskelige og ubehagelige ting - så vi flykter. Du er nødt til å ta deg selv på alvor. Snakke med noen, fortelle din sannhet, ta i mot hjelp, fordi jeg kan love deg at du ikke klarer noe som dette alene i lengden. Og det er det heller ikke meningen at du skal. Du er helt normal i en unormal situasjon #elskdegselv