ORD FRA MAMMA

Som liten var du aktiv, åpen, trygg og glad. Jeg var så takknemlig for at du var du og jeg elsket deg fra topp til tå. Etter som årene gikk forandret du deg gradvis, humøret ditt svingte, du ble mer ''kynisk'' og tok valg som for meg var uforståelige. Jeg forstår nå hvorfor, og brikkene har i løpet av årene falt mer på plass. Jeg har sett deg kjempe, snuble og falle. Jeg har alltid stått klar til å ta deg imot, men jeg forstod til slutt at her hjelper det ikke å ''bare'' være mamma. Etter at du ble voksen og de dårlige valgene mer alvorlige, ble jeg hjelpeløs. Jeg måtte sette ned foten for meg selv. Jeg kunne ikke lenger kjempe din kamp. Jeg ble nødt til å bearbeide de følelsene jeg hadde i forhold til overgrepene du hadde vært utsatt for, - og til overgriperen som er i familien. Jeg satt også med mange spørsmål, og en skyldfølelse for at jeg selv ikke hadde oppdaget dette - og at jeg nesten la til rette for at dette skulle skje ettersom jeg lot dere sove sammen. Det var vanskelig og det er fortsatt vanskelig, men jeg har tatt meg selv og mine følelser på alvor. Du har fortsatt å kjempe, ''min lille tiger''. Du har prøvd å konfrontere din overgriper. Dette kom det dessverre ikke noe positivt ut av. Han inntok raskt offerrollen. Du fortsatte å kjempe og plassere ting der det hører hjemme. Du valgte til slutt å anmelde forholdet. Endelig på en måte måtte han stå til ansvar for det han hadde gjort mot deg! Du opplevde å bli tatt på alvor og trodd. Denne prosessen har vært lang, men du har tatt ansvar, stått opp for deg selv, søkt hjelp og ikke minst hatt håp. Jeg er så utrolig stolt av deg! Jeg kan ikke kjempe dine kamper, men jeg vil alltid stå ved din side. Elsker deg høyere enn himmelen, sterkere enn solen og mer enn alle stjernene på jorden!


Mamma