HVORDAN ER DET FOR MEG Å LEVE MED PTSD?

Hvorfor, hvorfor, hvorfor kan jeg ikke bare være normal, hvorfor er jeg så lei meg, jeg vil bare bli bedre - jeg hater meg selv, jeg er så kjedelig. Ingen bryr seg, jeg bryr meg ikke engang selv. Jeg sier alltid noe feil, det er noe veldig galt med meg, ser jeg dum ut nå, liker folk meg virkelig eller bare later de som, jeg lurer på hvorfor de er sint på meg, jeg er ikke god nok, kan du ikke se bedre ut enn dette, det er ingen som vil ha deg, du er skitten, kroppen din er ødelagt - hvorfor er jeg som dette? Dette bildet tok jeg for to dager siden gråtende etter flere dager i en vond spiral, en forbannelse, som resulterte i nok et anfall i dusjen. Jeg tørr aldri å si dette til noen. Jeg har ikke klart å snakke om det. Jeg har sagt det tidligere og jeg sier det igjen; Det er ikke sånn at incest overgrep bare forsvinner. Det rammer hver eneste celle i kroppen. Det handler om å lære seg å leve med det. Det vil være gode og dårlige dager. Rasjonelle, ikke-rasjonelle, underdrivelser og overdrivelser. Jeg vil ha flere dager som dette. PTSD er som en forbannelse, en spiral som aldri slutter å spinne. Hodet, kroppen og sjelen spinner innover og blir mindre og mindre, dypere og dypere, fortere og fortere. De spinnene tankene blir katastrofale, og jo mer du mater tankene, jo lenger varer de. Dette gjør til at tankene jeg har mer og mer for alvor begynner å bli en underliggende sannhet. Jeg reagerer ofte med sinne eller likegyldighet. Jeg prøver så hardt å hoppe ut av spiralen når jeg merker at det begynner, men det er vanskelig. Jeg og hodet mitt har en uvane som er å hoppe inn i negative tanker, bli der, bli selvdestruktiv og giftig. Dette er personen som i dag er min verste fiende, meg selv med PTSD. Hun hindrer meg i å gjøre alt jeg vil gjøre. Hun hindrer meg fra å være den jeg ønsker å være. Men jeg minner meg selv på hver eneste dag at en dag, én dag så er vi venner. Da går vi hånd i hånd, jeg er kapteinen. Jeg må bare fortsette å ønske henne velkommen. Ikke være redd, ikke flykte, men vise henne kjærlighet - for den jenta, hun har gått gjennom helvete og tilbake igjen ❤️